Skeie Group er et privateid selskap som hovedsakelig har virksomhet innenfor eiendom, kapitalinvesteringer og teknologi. Selskapet eies av Bjarne Skeie og hans familie. Skeie har siden begynnelsen av 70-tallet vært en pionér innenfor olje- og gassrelatert industri i Norge og internasjonalt. Skeie Group har historisk hatt store deler av sin virksomhet lokalisert på Sørlandet, og ønsker å bidra til en positiv utvikling i landsdelen.

Bare 14 år gammel tok Bjarne Skeie bussen fra Indre Agder til Lista Yresskole for å bli ingeniør, så fort som mulig. Den reisen skulle bli starten på et flere tiår langt industrieventyr, et som blant annet har bidratt til at mer enn 90% av verdens drilling-utstyr i dag blir utviklet i Kristiansand.

Bjarne Skeie ble født i 1945 i den lille sørlandsbygda Eiken, som i dag er en del av Hægebostad kommune. Familien Skeie bodde i et 70 kvadratmeter stort hus. I den ene delen av huset drev moren landhandel, i midten bodde Bjarne og foreldrene, og i den tredje fløyen bodde besteforeldrene.

Faren til Bjarne var en allsidig og framsynt mann. I tillegg til å være den stolte eier av en Ferguson traktor, den ene av to traktorer som fantes i Eiken på denne tiden, disponerte han plog, slåmaskin, harv og annet moderne utstyr som kunne bidra til å effektivisere gårdsarbeidet. Faren til Bjarne tjente godt på å leie ut seg selv og maskinene til bøndene i Eiken og nabobygdene.

Hardt arbeid var en naturlig del av Bjarnes oppvekst. Han var bare åtte år gammel da han lærte å kjøre traktor, og ble tidlig involvert i farens utleievirksomhet. Vår- og høstonna var en spesielt hektisk tid. Alle skulle slå høyet i løpet av de samme to ukene. For å få betjent flest mulig kunder, jobbet Bjarne og faren på skift. Bjarne kjørte traktor og slo på dagen, mens faren lå i gresset og halvsov mens han fulgte med på sønnen. Om natten kjørte faren, og Bjarne fikk hvile seg.

I tillegg til å være med faren, hjalp han moren i butikken hver dag etter skolen. Han kjørte ut tunge melsekker og andre varer, og det ble ofte sent før han kom i seng. I landhandelen lærte han også et og annet om kremmervirksomhet. Han så at det kom penger inn og gikk penger ut, og han så hvor sterkt faren reagerte når han mente at moren tillot for mye «borging» (kreditt). Bjarne lærte dessuten noe om kundefokus. Landhandelen var aldri stengt, og de strakk seg langt for å skaffe folk det de måtte trenge. 

Ingeniørdrømmen
Noe av det unge Bjarne likte best var å skru på farens maskiner. Han lot seg imponere av teknikken og var nysgjerrig på hvordan maskinene ble laget. Etter hvert forsto han at de ble laget av ingeniører. Det var en avgjørende oppdagelse. Uten å fortelle noe til foreldrene, tok han kontakt med yrkesskolen på Lista. Det viste seg at de hadde én plass ledig, og få dager senere sto 14 år gamle Bjarne med dyna under armen og ventet på bussen som skulle ta ham til kysten og ingeniørdrømmen. Da han så alt utstyret skolen ga ham tilgang på, visste han at han var kommet på rett sted. Hver fredag tok han likevel bussen hjem til Eiken for å «lese for presten».

Etter året på Lista ble det to år med realskole i Kvinesdal, fulgt av et halvår på ingeniørskole i Sverige, hvor han jobbet på dagen og studerte på kvelden. Han fikk og prøve seg noen måneder som læregutt på Kristiansand mekaniske verksted. Hos KMV tjente Bjarne 2,90 kroner timen, men det var ikke pengene som gjorde at han tok jobben. Dette var praksis som gjorde at han kunne stille godt forberedt til ingeniørstudiene i Bergen. 

Bjarne sørget alltid for å ha nok å gjøre. I feriene jobbet han med alt fra tungt manuelt skogsarbeid til mekanisk arbeid på båt og maskiner. Han var ikke redd for 18 timers dager, og med en timelønn på 8–9 kroner tjente den unge studenten gode penger.

Etter endt ingeniørutdannelse hadde Bjarne flere jobber. 23 år gammel begynte han i Hydralift i Kristiansand. På det tidspunktet var det kun Bjarne og eieren av selskapet, Eivind Larsen, som jobbet der. Et av de første oppdragene Bjarne fikk, var å lage en hydraulisk skipskran, på forespørsel fra en kunde han møtte på en bransjemesse. Han tok utgangspunkt i en Brøyt-gravemaskin, kopierte noen av prinsippene og utviklet sin egen kran. Skipskranen ble en kjempesuksess, og var et produkt Hydralift var alene om på markedet.

Neste oppgave Bjarne fikk bryne seg på, var for Elkem. De trengte en maskin til å rense øsekarene som ble brukt i en smelteprosess. En slik maskin ville gjøre arbeidet lettere og mer sikkert, og gi store besparelser. Bjarnes løsning var en ubetinget suksess. «Øserenseren» ble montert på alle Elkems fabrikker rundt om i verden. 

På egne ben
I midten av 20-årene mente Bjarne at han var klar til å begynne for seg selv. Det han tok med seg fra årene i Hydralift, var bevisstheten om hvor viktig det er å ha god dialog med kundene, å sette seg godt inn i problemstillingene og å utvikle løsninger som er salgbare. Med litt egenkapital pluss lån fra far og onkel, etablerte Bjarne det som skulle bli det første av mange Skeie-selskaper. Selskapet fikk navnet HYSHCO (Hydraulic Shipping Company), et navn mange i vennekretsen syntes det var morsomt å vitse om; «hysh-hysh». Selskapet skiftet senere navn til Maritime Hydraulics.

Det første HYSHCO gjorde, var å leie seg ut som reiseoperatør. Snart seilte Bjarne verden rundt som reperatør, på en båt som fraktet Folkevogner og tømmer. På turen jobbet han 18-timers dager og sparte slik opp nok penger til å kunne kjøpe seg et tegnebrett og leie sitt første kontor i Kristiansand sentrum. Kontoret var på sju kvadratmeter og delte plass med et mekanisk verksted i en trang kjeller. Fra dette kontoret tok Bjarne både små og store oppdrag. En rekesorteringsmaskin, en lamineringsmaskin for byggeindustrien og et par mindre skipskraner, var noe av det som ble designet der nede i kjelleren.

Det store gjennombruddet kom da Viking Offshore på midten av 70-tallet fikk behov for produsere et boretårn på svært kort tid. De hadde egentlig bestilt et boretårn fra USA, som den gang hadde monopol på produksjon av boreutstyr. Men da ingeniørene deres dro over dammen for å inspisere, viste det seg at amerikanerne lå et helt år etter skjema. Dette var svært kritisk for Viking, og de ba Bjarne om hjelp. Den unge ingeniøren hadde aldri tidligere sett et boretårn, men leide seg et småfly og studerte et tårn fra lufta.

Boretårnet ble levert på tiden, med en kvalitet og løsninger som lå langt over nivået på det amerikanerne hadde produsert. Dette ble ikke bare det store gjennombruddet i karrieren til Bjarne Skeie, men også begynnelsen på slutten for det amerikanske monopolet innenfor produksjon av utstyr til olje- og gassindustrien.

Siden den gang har Bjarne Skeie etablert, utviklet, solgt og kjøpt en lang rekke selskaper. Til sammen har disse selskapene bidratt til flere tusen arbeidsplasser og betydelig verdiskaping både i Norge og utlandet. 

Å være del av noe større
Når han blir spurt om hva som ligger bak suksessen, trekker Bjarne frem oppveksten i Eiken. Der lærte han seg å like hardt arbeid og å glede seg over å tjene sine egne penger. I tillegg har han alltid tatt utgangspunkt i kundens behov og hatt en grunnleggende tro på at løsninger finnes. Det at han ikke er en ensidig teknisk ekspert, men kan litt om alt og har evnen til å se helheten, tror han har vært en styrke.

Han fremhever også at det å være en del av noe som er større enn seg selv, har vært en sterk motivasjonsfaktor. Det å som en liten norsk aktør, klare å utfordre dem amerikanske dominansen i leverandør-industrien, har helt klart vært motiverende både for meg og de jeg har fått med meg, sier Bjarne. For han har alltid jobbet med gode folk. – Gode folk blir enda bedre når de blir involvert, får ansvar og merker at jeg stoler på at de kan finne ut av det, konstaterer Bjarne.

Fremtiden
Bjarne Skeie mener at fremtiden for den høyteknologiske industrien på Sørlandet ser lys ut. Alt handler om hodene, fremhever han. Så lenge menneskene som har kompetansen bor her, har Sørlandet alle muligheter for å beholde en ledende posisjon. Jeg tror vi vil se at teknologien som vi i dag bruker i utstyrs-industrien, i fremtiden vil kunne anvendes på helt andre områder enn olje og gass.

Det er bra for bransjen at vi har tre konkurrerende selskaper i markedet, som alle holder til i Kristiansand. De store selskapene er mer opptatt av kortsiktig profitt, enn langsiktig forskning og utvikling. Tilgangen på risikokapital i Norge er god, derfor vil det alltid være innovative folk som går ut av de store selskapene for å utvikle ideene sine, og starte nye selskaper.

Når virksomheten når et visst stadium,  er de i posisjon for å bli kjøpt opp av de store. Slik opprettholdes den teknologiske utviklingen og den fremtidige konkurranseevnen, avslutter Bjarne.

Bjarne Skeie fikk i 2007 St. Olavs Orden for sin innsats i utviklingen av norsk industri. Gjennom Skeie Group, som han eier sammen med sin familie, er han i dag engasjert i en rekke norske og utenlandske selskaper, både som aktiv investor og i strategiske roller.

Tekst: Tor Åge S. Eikerapen